Bokmålsordboka
presumere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å presumere | presumerer | presumerte | har presumert | presumer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| presumert + substantiv | presumert + substantiv | den/det presumerte + substantiv | presumerte + substantiv | presumerende |
Opphav
av latin praesumere ‘anta på forhånd’Betydning og bruk
tro, gå ut fra, regne med, anta
- brukt som adjektiv:
- et presumert samtykke