Bokmålsordboka
presidere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å presidere | presiderer | presiderte | har presidert | presider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| presidert + substantiv | presidert + substantiv | den/det presiderte + substantiv | presiderte + substantiv | presiderende |
Opphav
av latin pre- og sedere ‘sitte’; jamfør pre-Betydning og bruk
ha formannsverv;
lede
Eksempel
- presidere i et råd