Bokmålsordboka
pram
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pram | prammen | prammer | prammene |
Opphav
norrønt prámr; fra tsjekkiskBetydning og bruk
- gruntgående robåt med nesten flat bunn uten kjøl og med tverr akterende;
- flatbunnet, åpent lastefartøy;
- som etterledd i ord som
- mudderpram