Bokmålsordboka
praktikus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en praktikus | praktikusen | praktikuser | praktikusene |
Opphav
latinBetydning og bruk
brukt spøkefullt om person som baserer seg på praktisk erfaring framfor teoretisk kunnskap
Eksempel
- en gammel praktikus