Bokmålsordboka
positur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en positur | posituren | positurer | positurene |
Opphav
fra latin ‘stilling’; jamfør posereBetydning og bruk
utstudert eller tilgjort måte som en holder eller fører kroppen på;
Eksempel
- på bildet ser vi generalen i kjent positur;
- stille seg i positur