Bokmålsordboka
polyhistor
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en polyhistor | polyhistoren | polyhistorer | polyhistorene |
Uttale
polihiˊstor, i flertall polihiˊstorer; polihistoˊrerOpphav
av gresk histor ‘kyndig’; jamfør poly-Betydning og bruk
person som er kyndig i mange forskjellige vitenskaper