Bokmålsordboka
polarisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å polarisere | polariserer | polariserte | har polarisert | polariser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| polarisert + substantiv | polarisert + substantiv | den/det polariserte + substantiv | polariserte + substantiv | polariserende |
Opphav
av polarBetydning og bruk
- magnetisere et metallstykke slik at det får magnetiske poler
- lage spenningsforskjell for eksempel i galvaniske elementer eller elektrolytiske celler
- bryte eller reflektere elektromagnetiske bølger (for eksempel lysstråler) på en viss måte
- brukt som adjektiv:
- briller med polariserte glass
- i overført betydning: legge vekt på motsetninger og ulikheter slik at ytterliggående synsmåter får større tilslutning
Eksempel
- partiet er polarisert i en høyrefløy og en venstrefløy
- brukt som adjektiv:
- en polarisert debatt