Bokmålsordboka
plansje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plansje | plansjen | plansjer | plansjene |
Opphav
av fransk planche ‘tresnitt, plate, planke’, fra latin; samme opprinnelse som planke (1Betydning og bruk
ark eller blad med illustrasjon
Eksempel
- illustrasjoner i form av plansjer til å henge på veggen