Bokmålsordboka
plankekjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en plankekjøring | plankekjøringen | plankekjøringer | plankekjøringene |
| hunkjønn | ei/en plankekjøring | plankekjøringa | ||
Betydning og bruk
noe som er svært enkelt og endefram
Eksempel
- andre omgang ble rene plankekjøringen