Bokmålsordboka
plakk 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et plakk | plakket | plakk | plakkaplakkene |
Opphav
gjennom lavtysk placken; fra fransk plaqué ‘belegg’Betydning og bruk
bakteriebelegg på tennene