Bokmålsordboka
pjuske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pjuske | pjusker | pjuska | har pjuska | pjusk! |
pjusket | har pjusket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pjuska + substantiv | pjuska + substantiv | den/det pjuska + substantiv | pjuska + substantiv | pjuskende |
pjusket + substantiv | pjusket + substantiv | den/det pjuskede + substantiv | pjuskede + substantiv | |
den/det pjuskete + substantiv | pjuskete + substantiv |
Opphav
jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’Betydning og bruk
ruske, plukke
Eksempel
- hun pjusker ham i nakken