Bokmålsordboka
pirk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pirk | pirken | pirker | pirkene |
Opphav
av pirkeBetydning og bruk
pirkete person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pirk | pirken | pirker | pirkene |