Bokmålsordboka
pirat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pirat | piraten | pirater | piratene |
Opphav
av latin pirata ‘sjørøver’; av gresk peiran ‘forsøke, angripe’Betydning og bruk
- særlig som førsteledd i sammensetninger: ulovlig virksomhet eller person som driver med noe ulovlig;jamfør piratkopiering, piratvirksomhet
Faste uttrykk
- kjøre piratkjøre drosje ulovlig