Bokmålsordboka
pinje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pinje | pinjen | pinjer | pinjene |
Opphav
av latin pinus ‘furu, gran’Betydning og bruk
furuslag som vokser i middelhavslandene;
Pinus pinea
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en pinje | pinjen | pinjer | pinjene |