Bokmålsordboka
pikke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pikke | pikker | pikka | har pikka | pikk! |
| pikket | har pikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pikka + substantiv | pikka + substantiv | den/det pikka + substantiv | pikka + substantiv | pikkende |
| pikket + substantiv | pikket + substantiv | den/det pikkede + substantiv | pikkede + substantiv | |
| den/det pikkete + substantiv | pikkete + substantiv | |||
Opphav
lydord; i betydningen ‘plukke’ etter engelsk pick upBetydning og bruk
- banke lett;kakke, hakke
Eksempel
- pikke hull på eggeskallet;
- det pikket på døra;
- fuglen pikket på vinduet
- plukke, samle
Eksempel
- de pikket opp et og annet