Bokmålsordboka
pike 2, piké
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pike | pikeen | pikeer | pikeene |
en piké | |||
pikéen | pikéer | pikéene |
Opphav
fransk av piquer ‘stikke’Betydning og bruk
riflet, dobbeltvevd bomullstøy