Bokmålsordboka
pigge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pigge | pigger | pigga | har pigga | pigg! |
| pigget | har pigget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pigga + substantiv | pigga + substantiv | den/det pigga + substantiv | pigga + substantiv | piggende |
| pigget + substantiv | pigget + substantiv | den/det piggede + substantiv | piggede + substantiv | |
| den/det piggete + substantiv | piggete + substantiv | |||
Opphav
av pigg (2Faste uttrykk
- pigge oppgjøre mer opplagt;
stimulere- jeg håper en kopp kaffe kan pigge meg opp;
- han pigget opp forsamlingen med en sang