Bokmålsordboka
piff 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en piff | piffen | piff | piffene |
| intetkjønn | et piff | piffet | piffapiffene | |
Opphav
av piff (3Betydning og bruk
Eksempel
- sette piff på maten
Eksempel
- miste piffen;
- tapet tok piffen ut av dem