Bokmålsordboka
pertentlighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pertentlighet | pertentligheten | pertentligheter | pertentlighetene |
| hunkjønn | ei/en pertentlighet | pertentligheta | ||
Betydning og bruk
det å være pertentlig;
det å være korrekt og pirkete
Eksempel
- leiligheten bærer preg av orden og pertentlighet