Bokmålsordboka
perspirere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å perspirere | perspirerer | perspirerte | har perspirert | perspirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| perspirert + substantiv | perspirert + substantiv | den/det perspirerte + substantiv | perspirerte + substantiv | perspirerende |
Opphav
fra latin , av per- og spirare ‘puste’Betydning og bruk
dunste ut (gjennom huden);