Bokmålsordboka
barbar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en barbar | barbaren | barbarer | barbarene |
Opphav
av gresk barbaros ‘ikke-greker’, opprinnelig ‘en som taler uforståelig’Betydning og bruk
- opphavlig: person som ikke var greker eller romer
- rå og usivilisert person
Eksempel
- bli framstilt som barbarer