Bokmålsordboka
perpendikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en perpendikkel | perpendikkelen | perpendikler | perpendiklene |
Opphav
av latin perpendiculum ‘lodd(snor)’Betydning og bruk
pendel (1) i større ur