Bokmålsordboka
bannerfører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bannerfører | bannerføreren | bannerførere | bannerførerne |
Betydning og bruk
- person som bærer en fane;
- i overført betydning: forkjemper
Eksempel
- gjøre seg til bannerfører for de svake