Bokmålsordboka
parafere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å parafere | paraferer | paraferte | har parafert | parafer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| parafert + substantiv | parafert + substantiv | den/det paraferte + substantiv | paraferte + substantiv | paraferende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
medunderskrive et dokument som alt er underskrevet, bekrefte