Bokmålsordboka
paradere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å paradere | paraderer | paraderte | har paradert | parader! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| paradert + substantiv | paradert + substantiv | den/det paraderte + substantiv | paraderte + substantiv | paraderende |
Betydning og bruk
gjøre parade;
stille seg til skue