Bokmålsordboka
panikk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en panikk | panikken | panikker | panikkene |
Opphav
gjennom fransk; fra gresk egentlig redsel som skyldes skogguden PanBetydning og bruk
plutselig, sanseløs redsel
Eksempel
- det brøt ut panikk om bord;
- mengden flyktet i panikk;
- bli grepet av panikk