Bokmålsordboka
panikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en panikk | panikken | panikker | panikkene |
Opphav
gjennom fransk; fra gresk , opprinnelig ‘redsel som skyldes skogguden Pan'Betydning og bruk
plutselig, sterk og sanseløs redsel;
plutselig redsel og forvirring
Eksempel
- bli grepet av panikk;
- mengden flyktet i panikk;
- det brøt ut panikk om bord