Bokmålsordboka
palpere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å palpere | palperer | palperte | har palpert | palper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| palpert + substantiv | palpert + substantiv | den/det palperte + substantiv | palperte + substantiv | palperende |
Opphav
av latin palpare ‘stryke, berøre’Betydning og bruk
føle på en pasients kropp med hendene, som del av medisinsk undersøkelse;
utføre palpasjon