Bokmålsordboka
ozon
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ozon | ozonet | ozon | ozonaozonene |
Uttale
osoˊnOpphav
fra fransk; av gresk ozein ‘lukte’Betydning og bruk
blåfarget, giftig gass som er en form av oksygen (med molekyler som inneholder tre oksygenatomer i stedet for to)