Bokmålsordboka
overmanne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overmanne | overmanner | overmanna | har overmanna | overmann! |
| overmannet | har overmannet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overmanna + substantiv | overmanna + substantiv | den/det overmanna + substantiv | overmanna + substantiv | overmannende |
| overmannet + substantiv | overmannet + substantiv | den/det overmannede + substantiv | overmannede + substantiv | |
| den/det overmannete + substantiv | overmannete + substantiv | |||
Betydning og bruk
få kontroll over noen som gjør motstand;
overvinne
Eksempel
- politiet overmannet tyven;
- bli overmannet av tretthet