Bokmålsordboka
overkjørsel, overkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en overkjøring | overkjøringen | overkjøringer | overkjøringene |
| en overkjørsel | overkjørselen | overkjørsler | overkjørslene | |
| hunkjønn | ei/en overkjøring | overkjøringa | overkjøringer | overkjøringene |
| ei/en overkjørsel | overkjørsla | overkjørsler | overkjørslene | |
Betydning og bruk
- det å kjøre over
- sted der en kan kjøre over