Bokmålsordboka
overhøvle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overhøvle | overhøvler | overhøvla | har overhøvla | overhøvl!overhøvle! |
| overhøvlet | har overhøvlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overhøvla + substantiv | overhøvla + substantiv | den/det overhøvla + substantiv | overhøvla + substantiv | overhøvlende |
| overhøvlet + substantiv | overhøvlet + substantiv | den/det overhøvlede + substantiv | overhøvlede + substantiv | |
| den/det overhøvlete + substantiv | overhøvlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
irettesette strengt;
skjelle ut
Eksempel
- han ble overhøvlet av sjefen