Bokmålsordboka
overhøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overhøre | overhører | overhørte | har overhørt | overhør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| overhørt + substantiv | overhørt + substantiv | den/det overhørte + substantiv | overhørte + substantiv | overhørende |
Opphav
jamfør tysk überhören; i betydningen ‘komme til å høre’ av engelsk overhearBetydning og bruk
- ikke høre, late som en ikke hører
Eksempel
- jeg bare overhørte skrytet hans
- komme til å høre
Eksempel
- overhøre en samtale
- spørre noen ut med tanke på å finne ut hvilken kunnskap hen har;forhøre, eksaminere
Eksempel
- presten overhørte konfirmantene