Bokmålsordboka
ostrakisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ostrakisme | ostrakismen | ostrakismer | ostrakismene |
Opphav
fra gresk , av ostrakon ‘potteskår’Betydning og bruk
- i det gamle Aten: folkeavstemning for å avgjøre om en uønsket borger skulle landsforvises
- i overført betydning: bli utestengt eller ekskludert