Bokmålsordboka
orkidé, orkide
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en orkide | orkideen | orkideer | orkideene |
| en orkidé | |||
| orkidéen | orkidéer | orkidéene | |
Uttale
årkideˊOpphav
fra nylatin; av gresk orkhis ‘testikkel’, etter formen på rotknollene på noen orkideerBetydning og bruk
plante i orkidefamilien