Bokmålsordboka
ordlære
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ordlære | ordlæren | ordlærer | ordlærene |
| hunkjønn | ei/en ordlære | ordlæra | ||
Betydning og bruk
del av en grammatikk som viser allmenne trekk ved ordforrådet, bøying av ord, orddanning og lignende i et språk