Bokmålsordboka
orddannelse
substantiv hankjønn
orddanning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en orddannelse | orddannelsen | orddannelser | orddannelsene |
| en orddanning | orddanningen | orddanninger | orddanningene | |
| hunkjønn | ei/en orddanning | orddanninga | ||
Betydning og bruk
det å danne nye ord ved avledning eller sammensetning;