Bokmålsordboka
orator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en orator | oratoren | oratorer | oratorene |
Uttale
oraˊtor, i flertall oraˊtorer; oratoˊrerOpphav
fra latinBetydning og bruk
veltalende person