Bokmålsordboka
orakel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et orakel | orakelet | orakelorakler | oraklaoraklene |
Opphav
av latin orare ‘tale’Betydning og bruk
- i oldtidens Hellas: medium som formidlet råd og budskap fra gudene til menneskene
Eksempel
- orakelet i Delfi
- i overført betydning: person som har ord på seg for å kunne gi svar på alt
Eksempel
- professoren har etablert seg som orakel i samfunnsspørsmål