Bokmålsordboka
oppvei, oppveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oppveg | oppvegen | oppveger | oppvegene |
| en oppvei | oppveien | oppveier | oppveiene |
Betydning og bruk
- vei som fører oppover
- tur til et sted som ligger høyere oppe;
Eksempel
- noen var på oppvei, andre på nedvei