Bokmålsordboka
øversteprest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en øversteprest | øverstepresten | øversteprester | øversteprestene |
Betydning og bruk
leder for presteskapet i det gamle Israel;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en øversteprest | øverstepresten | øversteprester | øversteprestene |