Bokmålsordboka
øversteprest
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en øversteprest | øverstepresten | øversteprester | øversteprestene |
Betydning og bruk
i det gamle Israel: prest som stod i spissen for presteskapet og ledet gudstjenesten på de store festdagene, yppersteprest