Bokmålsordboka
-øring 2, -øyring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -øring | -øringen | -øringer | -øringene |
| en -øyring | -øyringen | -øyringer | -øyringene |
Opphav
av ør (1Betydning og bruk
person som bor på et sted der stedsnavnet ender på -ør eller -øyr