Bokmålsordboka
ørehule, ørehole
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ørehole | øreholen | øreholer | øreholene |
| en ørehule | ørehulen | ørehuler | ørehulene | |
| hunkjønn | ei/en ørehole | ørehola | øreholer | øreholene |
| ei/en ørehule | ørehula | ørehuler | ørehulene | |
Betydning og bruk
hulrom i tinningbeinet som omslutter øregangen og det indre øret