Artikkelside

Bokmålsordboka

øre 4

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å øreørerørtehar ørtør!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
ørt + substantivørt + substantivden/det ørte + substantivørte + substantivørende

Opphav

norrønt ǿra ‘gjøre ør, gal’; av ør (2

Betydning og bruk

  1. snakke forvirret, fantasere