Bokmålsordboka
ømhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ømhet | ømheten | ømheter | ømhetene |
hunkjønn | ei/en ømhet | ømheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ømhet | ømheten | ømheter | ømhetene |
hunkjønn | ei/en ømhet | ømheta |