Bokmålsordboka
ødeleggelse 2
substantiv hankjønn
ødelegging, øydelegging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ødeleggelse | ødeleggelsen | ødeleggelser | ødeleggelsene |
| en ødelegging | ødeleggingen | ødelegginger | ødeleggingene | |
| en øydelegging | øydeleggingen | øydelegginger | øydeleggingene | |
| hunkjønn | ei/en ødelegging | ødelegginga | ødelegginger | ødeleggingene |
| ei/en øydelegging | øydelegginga | øydelegginger | øydeleggingene | |
Betydning og bruk
det å ramponere eller påføre skade;
Eksempel
- ødeleggelse av kulturminner