Bokmålsordboka
opprevet, oppreven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| oppreven | opprevet | opprevne | opprevne |
| opprevet | |||
Opphav
av foreldet opprive ‘gjøre nervøs’Betydning og bruk
- som er revet hull på eller har skrammer
Eksempel
- fillete og opprevne klær;
- være helt opprevet i ansiktet
- ute av seg;fortvilt, sjokkert
Eksempel
- hun var opprevet etter den tragiske ulykken