Bokmålsordboka
oppe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppe | opper | oppa | har oppa | opp! |
| oppet | har oppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppa + substantiv | oppa + substantiv | den/det oppa + substantiv | oppa + substantiv | oppende |
| oppet + substantiv | oppet + substantiv | den/det oppede + substantiv | oppede + substantiv | |
| den/det oppete + substantiv | oppete + substantiv | |||
Opphav
av oppBetydning og bruk
refleksivt: kjekke seg, vise seg, yppe seg
Eksempel
- oppe seg mot klassen