Bokmålsordboka
oppdyrke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å oppdyrke | oppdyrker | oppdyrka | har oppdyrka | oppdyrk! |
| oppdyrket | har oppdyrket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| oppdyrka + substantiv | oppdyrka + substantiv | den/det oppdyrka + substantiv | oppdyrka + substantiv | oppdyrkende |
| oppdyrket + substantiv | oppdyrket + substantiv | den/det oppdyrkede + substantiv | oppdyrkede + substantiv | |
| den/det oppdyrkete + substantiv | oppdyrkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
dyrke opp land
Eksempel
- myrene er oppdyrket