Bokmålsordboka
ondulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ondulere | ondulerer | ondulerte | har ondulert | onduler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ondulert + substantiv | ondulert + substantiv | den/det ondulerte + substantiv | ondulerte + substantiv | ondulerende |
Opphav
fra fransk, av ‘bølge’Betydning og bruk
- gjøre bølgete
- legge hår i bølger;krølle hår