Bokmålsordboka
onanere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å onanere | onanerer | onanerte | har onanert | onaner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| onanert + substantiv | onanert + substantiv | den/det onanerte + substantiv | onanerte + substantiv | onanerende |
Opphav
jamfør onaniBetydning og bruk
tilfredsstille seg selv seksuelt ved å stimulere eget kjønnsorgan;